Voi, voi!!! Her kommer en ny stemningsrapport fra det vakre nord! Jeg sitter nå på trappa igjen, og det er allerede stekende varmt med nok en blå, nydelig himmel over meg. Oppå denne, et lett slør med hvite vindskyer. Disse vakre skyene som mest av alt minner om delikate penselstrøk. Jeg må nesten klype meg i armen. Tenk så heldig jeg er som får oppleve alt dette!!!

I går var første dagen jeg endelig fikk sovet ut, og det gjorde godt. Dette til tross for at jeg ble vekt litt før åtte av solen som skinte ertende inn vinduet på Utsikten, soverommet mitt, og en temmelig stram lukt. Neida, den lukten er ikke til å ta feil av! Min kjære nabo, bonden, har vært ute og spredd møkka si! Takk skal du ha for den!!! 😉 Det er fint med litt ekte bonderomantikk …

Utrolig nok sovnet jeg igjen, etter et lite nødvendig ærend, og neste gang jeg våknet var klokka godt over ti. Hjelpes meg, man får jo nesten dårlig samvittighet for å sove bort magiske timer på denne eventyrøya! 😉

Deretter ble det frokost på trappa, tradisjonen tro. Hver dag starter jeg dagen her, og i dag altså til stekende sol (det må være langt over 20 grader, og det før kl 9!), og en motorisert during fra nærmeste gård, av noe slag. Tipper det er en gressklipper eller noe sånt. Det er visst ikke mye til ferieliv å være bonde, det skal være sikkert! 😉 Jeg ser han er ute med traktoren både tidlig som sent.

Men tilbake til gårsdagen! Etter nok et fortreffelig frokostmåltid (jeg forsøkte ta noen lekre stemningsbilder, men må bare innse at matblogger er jeg ikke!!!), fant jeg ut at jeg skulle overraske Klara med en blomst, som takk for den fantastiske fjellturen for noen dager siden. Jeg hadde ikke sett noen blomsterbutikk her på øya, men de har både Joker og Coop, og hos sistnevnte hadde jeg flaks. Der hadde de nemlig en nydelig lilla orkidée, som kunne være en passende hilsen. Jeg ante jo ikke om hun var hjemme, og kort hadde jeg ikke, så planen var å sette den på trappa og late som om den var fra en hemmelig beundrer, hvis ikke. Noe Klara lo høyt og godt av, da jeg fortalte det etterpå 🙂

For joda, Klara var hjemme og i full sving. Hun hadde nemlig spontant fått overnattingsgjester dagen før (dama har gjort om annen etasje i huset sitt til en bed and breakfast, og i tillegg leier hun også ut hytta si på Kvaløya-siden. Er så imponert over hva hun får til!). Og nå stod gjestene på farten, så det passet bra. Jeg fikk en hjertelig klem da hun åpnet døren, og sporenstreks ble jeg invitert på kaffe og lunsj!!! Det ble nok en trivelig stund med artige historier og interessante samtaler. Vi er nemlig litt like Klara og jeg. Begge er vi språknerder med stor sans for ord og bruken av disse. Nei, for enn dame! Med en trillende latter som smitter umiddelbart 🙂

Jeg tok farvel med min herlige venninne, og fortsatte forbi huset hennes på Skråen og nedover mot sjøen igjen. Hvor nye motiver som tar helt pusten fra deg, dukket opp. De mektige fjellene, det vakre, blå havet, den ville naturen, og de røde, små fiskehusene. Midt oppi dette en skrikende Kjell (tjeld ;-)) som er bekymret for at jeg skal oppdage redet hans eller hennes. For ikke å glemme den ramsalte, velkjente lukten av sjø!

Knips, knips, knips!!! Kameraene får jammen kjørt seg 😉

For ikke nok med det! Jammen ble det ikke enda en spektakulær solnedgang, som jeg forsøkte å fange både fra Kvaløya-siden og ved Leknessjøen, nede langs bryggene. En idyll uten sidestykke! I går var det også varmt, og nesten helt stille på sjøen. Og ikke et menneske å se. (Lurer litt på hvor alle befinner seg om kvelden egentlig?)

Jeg føler meg så utrolig heldig som får oppleve dette! Og som jeg nevnte sist jeg var på tur, så er det godt å kjenne på at jeg faktisk kan ha det fint alene. Man får litt andre perspektiver på ting, senket skuldrene og kan legge opp løpet slik jeg vil selv. Ikke minst får jeg knipse ubegrenset med bilder, uten at noen blir utålmodige eller sure for det 😉

Og du kan si hva du vil om sosiale medier, men jeg koser meg i hvert fall med å dele mine bilder (på instagram @vibekestiansen) og opplevelser her på bloggen. Da føler jeg meg ikke så alene, og så håper jeg at noen der ute synes det er litt artig å følge mitt sommereventyr om ikke minutt for minutt, så jammen ikke langt unna 😉

Ha en nydelig dag, hvor enn du er i verden! Ferien har kanskje akkurat begynt, og jeg håper du får en nydelig sommer!!! Og magien, den finnes hvor du minst aner det, om du så skal skape den sjæl! 😉

To be continued …