Ciao!!! 🙂

Dag 2 startet friskt med en kalddusj. Bokstavelig talt! Mistanken fra i går kveld ble bekreftet. Det var ikke varmt vann i dusjen. Nå skjønner jeg hvorfor det var så billig å bo der 😉 Men om ikke annet, så våknet jeg temmelig raskt.

Inntok deretter en enkel, men veldig bra frokost i den lille spisesalen. Ristet loff med deilig skinke av noe slag, ost, samt croissanter, frukt og juice. Betjenningen ble helt fra seg da jeg fortalte om det kalde vannet, og bedyret at alt hadde vært i orden da rommet ble rengjort rett før jeg sjekket inn. Jeg velger å legge godviljen til og tror at de snakket sant.

Så var det klart for det store eventyret, del 2. Heldigvis lå togstasjonen kun få meter fra hotellet. Noe jeg altså fant ut etter en times tid i går … Og jeg hadde flaks! Det viser seg nemlig at det går direktetog til Firenze, så da slapp jeg å bytte på La Centrale. Pluss i boken! Men note to self: Ikke pakk koffert som veier 20 kilo FØR du har vært i Italia! Riktig nok har den hjul på, men jeg er allerede bekymret for hvordan jeg skal få med meg alle godsakene hjem igjen. Uten å betale overvekt. Ikke minst er den temmelig tung å drasse rundt på …

Togturen til Firenze tok en drøy time. Men så var det å finne riktig buss! I kjent stil tråkket jeg en runde rundt kvartalet, før jeg endelig fant den riktige buss-stasjonen. Deretter ble det skranglebuss i ca 40 minutter. Før jeg ble satt av på endeplassen, og ble fortalt at det ikke var hit jeg skulle. Men at det om litt skulle komme en buss som skulle ta meg den siste biten. Så da sto jeg der da, og blomstret. Og ventet. Fem minutter, liksom! Skjønner at fem minutter ikke er fem minutter i Italia. Det var kun meg og Gamle-far som ventet. Han skulle tydeligvis til Firenze, og spurte alle bussene som stoppet om de kjørte dit. Men nei. Og jeg gjorde det samme. Spurte om de kjørte til Mercantale, som jeg hadde fått beskjed om.

Til slutt kom den rette bussen, og med et drøss sommerfugler i magen, skjønte jeg at NÅ nærmer jeg meg drømmestedet for alvor. Jeg krysset alt jeg hadde for at det var like fint i virkeligheten som på bildene. Hjertet gjorde et lite hopp da vi kjørte forbi et skilt hvor det stod Salvadonica, og jeg ble satt av på nærmeste holdeplass, rett ved en bensinstasjon. Deretter begynte jeg å traske tilbake til der jeg hadde sett skiltet. En dame stoppet og spurte om jeg trengte haik, og jeg spurte om det var langt. 200 meter var svaret, og jeg tenkte at det skulle jeg klare. Selv med 20 kilo på hjul bak meg. Det jeg derimot ikke var forberedt på var den grusete veien, med kofferthjul som hele tiden satte seg fast på grunn av småstein.

MEN! Det var verdt alt slit da herligheten endelig åpenbarte seg. Og så snart jeg nærmet meg, kom en høflig italiener løpende for å ønske meg velkommen og tilbød meg hjelp med kofferten. Denne gangen takket jeg ikke nei, for å si det sånn. Og noen meter senere, kom en ny herremann i dress og ønsket meg velkommen, og overtok koffertstafettpinnen. Jeg ble geleidet mellom de koseligste mursteinsbygninger og frem til huset med resepsjonen. Verdens hyggeligste dame ønsket meg velkommen med et stort smil. Og jeg tenkte ENDELIG! Her er jeg. Jeg er framme!!!

Stedet er bare så utrolig vakkert. Etter å ha sett meg litt rundt, ble det sen lunch i restauranten tilknyttet stedet. Jeg skjønte etter hvert at de holdt åpent ekstra bare for meg. Snakk om service! Og jeg bestilte det som må være den aller beste Capresen (tomater, mozzarella, basilikum) jeg noen gang har smakt. Jeg feiret at jeg hadde nådd målet med et glass Prosecco, og til dessert slo jeg like godt til med en Creme Brulee. Jøje meg! For et sted, for en mat, for et liv!!!!!

Mett, god og mer enn fornøyd tok jeg med meg kamera for å utforske området rundt bygningene her. Og det er akkurat så vakkert her som jeg hadde forestilt meg.

Men nok snakka! På tide å se på litt bilder av stedet her. Så dere skjønner hva jeg mener!

URGH!!!! Nå har jeg forsøkt laste opp bilder i over en time, men dette funker jo ikke! 😦 Litt for dårlig nettverk, så da kommer bilder i morgen.

For noen bilder fra dagen, sjekk ut @vibekestiansen på instagram.

To be continued …

Ciao, Bellas! 🙂