Mett, mett, mett!!!!!!!!!!

Mama mia! For å starte med slutten av dagen. Jeg kom akkurat tilbake fra nok et herremåltid på mitt nye stamsted, nemlig Ristorante La Volpenera. Den utrolig hyggelige jenta som jobbet der i går, fortalte meg at La Volpenera betyr Den sorte reven. Men det jeg ikke forstår er hvordan italienerne klarer først å spise en antipasti, forrett, deretter en forrett til, før hovedretten, gjerne etterfulgt av dessert og kaffe?? Selv spiste jeg en enkel lunsj, eller forresten, nå juger jeg … Det ble visst en enkel rett, bestående av brød med mozzarella, tomater og basilikum. Ikke helt ulikt gårsdagens lunsj, bare at her lå alt inne i brødet, som om det skulle vært et slags stort pitabrød, som etterpå var varmet opp. Planen var egentlig å droppe dessert til lunsj i dag, men så var det så utrolig fint vær, og hva føltes vel da mer naturlig enn å avslutte med litt gelato? Hjemmelaget is, med mye rart i. Vi snakker i hvert fall rosiner, kanskje også tranebær, samt noe jeg ikke klarte helt å identifisere. Men godt var det. Røyk på en smell der, altså. Men det var det verdt! 😉

Og så til middagen … Jeg tenkte det fikk holde med dagens suppe til forrett, og til hovedrett ble det svin i eplesaus. Kort fortalt. Jeg er så mett at jeg holder på å sprekke. Og nå tilbake til rommet mitt, eller leiligheten min, som det egentlig er. Her er det neste to rom og kjøkken. I hvert fall stue i den ene enden, stor dobbelseng og soverrom i den andre, i tillegg til eget bad og dusj. Og på utsiden står det et koselig bord med to stoler til. Jeg skal legge over noen bilder så dere får sett senere.

Siden dagen i dag er den først dagen hvor jeg ikke har vært på reise, var det deilig å bare nullstille seg helt, utforske området og bare være. Mitt største problem har i dag vært å bestemme hvor på eiendommen jeg skal slå meg ned. Det står nemlig små sittegrupper i form av noen gamle og nye benker, solstoler og solsenger overalt. Som små koselig oaser. Her er det bare å velge det som behager mest. Enten det er ved bassenget eller under et oliventre. Jeg har flere ganger forsøkt å lese litt i en bok, men det er så fint her at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Ser fotomotiver abolutt overalt, og nyter den behagelige atmosfæren med fuglekvitter, lett sommerbris – og duften av Toscana. La dolce vita. Det er jo det italienerne selv kaller det. Å nyte det gode liv. Sette ned tempoet og bare nyte. Og det er akkurat det jeg har gjort. I hele dag. Forflyttet meg hit, så dit, så ruslet meg en liten tur, så tilbake ved poolen, så på den gamle benken osv. Og jeg er helt godsliten av alle inntrykkene, som jeg lagrer til en gråværsdag når jeg er hjemme igjen. Hvis jeg kommer hjem, da. Det er nemlig godt mulig jeg velger å bli! 😉

Og utrolig nok, det er ikke først og fremst kjærestepar som drar hit. Som jeg kanskje hadde fryktet. Det er noen eldre ektepar, men veldig mange familier. Både gamle og unge. Og i dag sa heldigvis de høylytte amerikanerne takk og farvel, til fordel for en gjeng med franskmenn og noen svensker. Faktisk mye bedre! De gjør liksom ikke like mye ut av seg.

Jeg har nevnt tidligere at dette er som tatt rett ut av filmen «eat, pray, love», men er det noen som har sett «Under the Tuscan Sun»? Kanskje ikke verdens dypeste film, men for et herlig sted og stemning. Jeg elsker den filmen. Og akkurat som i filmen, så landet det i dag en marihøne på meg, mens jeg lå og solte meg. I filmen sies det at det betyr lykke. Og det kan jeg love deg ikke er så vanskelig akkurat her. Jeg føler meg lykkelig, tvers igjennom. Og angrer ikke et sekund på at jeg dro!

(MEN! dette nettverket kan du få gratis av meg. Jeg har brukt en time på å logge meg på her, for å skrive dette, og bildene kan du bare glemme. Så det blir ny bildereportasje i morgen. Jeg lover!)

Så takk for i dag, livet er herlig, og jeg føler meg utrolig heldig som får oppleve dette!

Arrivederci, Bellas!! 🙂