Altså, det var aldri meningen at pausen skulle bli SÅ lang!

Et stort sorry til alle som har tittet innom, men som ikke har funnet noe nytt her. Å komme med en drøss dårlige unnskyldninger og bortforklaringer blir likevel for dumt. I stedet innrømmer jeg at jeg har savnet å skrive om det som inspirerer, opptar og engasjerer meg.

Akkurat nå er det to ting:

Høsten.

New York.

For å ta det første først, så har høsten alltid vært min soleklare favoritt. Både på klesfronten, men også årstidsmessig. Jeg vet at jeg hisser på meg mange sommerelskere hver gang jeg sier det. Alle de som akkurat nå sørger over at den er på hell, nekter å innse det og tviholder på bare legger, sommerkjoler og sandaler litt til.

Misforstå meg rett! Det er uendelig mye positivt med sommeren, men jeg blir med hånden på hjertet glad når jeg kjenner den litt kjølige høstluften røske meg i kinnene. Det er liksom noe med friskheten, krispheten, som sommeren aldri får.

Jeg elsker nemlig å krype inn i store, deilige strikkegensere igjen. Drikke varm te eller kanskje et glass rødt. Tenne masse levende lys når mørket kommer nærmere. Observere hvordan naturen er i endring. Se det vakre løvet som som forandrer farge, krøller seg sammen og svever avgårde når vinden tar tak. Høre det knase under føttene når jeg rusler i parken. Gå på kantarelljakt i skogen, siden det er den eneste soppen jeg faktisk er sikker på at kan spises. Med mindre jeg har meg meg min gode nabo og soppekspert, da.

Det er også mye morsommere å se film inne, når det blir tidligere mørkt ute. Eller bli hekta på en ny tv-serie. Alternativt krype opp i sofakroken under et pledd med en god, altoppslukende bok, eller sitte tett, tett inntil hverandre på kino.

Andre ganger bare koble ut alt, og ta et langt, varmt bad. Med eller uten bobler. Senke skuldrene, høre på en podcast, titte i et magasin eller bare være, tenke, gruble eller drømme.

Apropos drømmer!

En av mine aller største har veldig lenge vært å dra til New York. Det føles virkelig som om alle jeg kjenner har vært i byen som aldri sover. ALLE unntatt meg. Men om to uker er det ENDELIG min tur. Jubi-dubi!!! Jeg kan nesten ikke tro det er sant. Mye takket være en fantastisk kjæreste, som har bidratt til at eventyret nå blir til virkelighet.

But where to start?

Mulighetene er nærmest undelige. Noe er booket, mye er fortsatt under planlegging. Og jeg gleder meg som en liten unge. Jeg har lyst til å oppsøke rare steder som vi ikke har hjemme, bli slått i bakken av mangfoldet, finne hemmelige undergrunnsbarer, fly helikopter, dra på Lynch-aktig teater, bli blendet av neonlysene, dra på jazzbule, krysse Brooklyn Bridge, se minst en soloppgang, ha piknik i Central Park, spionere, observere, tyvlytte, bli inspirert, sverme, danse, drikke drinker, besøke Guggenheim, MOMA, dra på kino og mye, mye mer.

Alle gode, supre, smarte og morsomme tips mottas med takk! ❤

To be continued ….