Her kommer aller siste del fra mitt Italia-eventyr, nemlig dag 8, og matkurset. Kurset skulle opprinnelig altså vært på lørdagen, men ble avlyst på grunn av sykdom. Neste kurs skulle etter planen være den kommende onsdagen, men da ville jo jeg ha reist. Så kun for min skyld, fikk de fremskyndet kurset en dag. Noe jeg ble så utrolig glad for. For en service!! Selve kurset var i samarbeidet med en chef fra Ristorante La Tenda Rossa, som ligger ca 20 minutter fra Firenze. Men selve kurset ble hold på Salvadonica, hvor jeg bodde hele uken.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er litt skummelt med slike matlagingskurs. Er litt redd for at alle andre er superproffe, og at jeg skal føle meg klønete. Men som alle sa til meg før jeg dro, et slik kurs er jo for å lære! Og det er jo helt sant. Så jeg hoppet i det, og var en av fem som deltok på dette kurset. Foruten meg var det et amerikansk ektepar, som var på Italiareise i anledning 25-årsjubileum som gift, samt to unge damer/jenter fra Ukrania. De så ut som de var maks 25 begge to, men den ene hadde tre barn, og den andre to, så jeg mistenker at de kanskje var litt eldre enn de så ut som. Og jeg synes faktisk jeg klarte meg veldig bra, om jeg må si det selv 😉

La oss ta en titt på hva vi lagde:

Aller først startet vi med å fylle en gresskarblomst med godsaker. Inni denne befinner det seg blant annet en annen gresskarblomst (finhakket), brød, egg, litt løk og en kjempereke! Dette ble rullet i en jevning, og deretter fritert i olje.

Til dette laget vi en fenikkel- og appelsinsalat. Utrolig enkelt, og utrolig godt!!!

Deretter lærte vi å utbene et kyllinglår! Og fjernet altså det nederste benet. Selve lårbenet (klubba) fikk være igjen.

Der hvor det andre benet hadde vært, ble det fylt på med bønner og Pecorino-ost, før man skulle knyte det hele løst sammen med tråd. Deretter ble undersiden, der hvor skinnet er, brunet lett, før det hele ble plassert i ovnen, oppned. Det skulle så stekes på ca 150 grader i 1 og 1/2 time. Altså, for en sprø, deilig overflate og smak!!!! Mmmmm!!!!!!

Deretter lagde vi to forskjellige pastasauser. Den ene hadde artisjokk som base. Og bestod rett og slett av artisjokk, litt salt og vann. Før servering ble alt blandet i en stekepanne. Både «sausen» og pastaen. Superenkelt, men med mye god smak!

Saus nummer to var tomatbasert, og bestod av en blanding av tomater, sukkererter og litt bacon. Dette var nok den beste av de to vi lagde. Utrolig smakfullt, og igjen veldig enkelt.

Så skulle vi lære å lage pasta. Hun viste oss hvordan vi kunne lage det kun med mel, vann og litt salt. Og deretter var det bare å kna og kna – og kna!!!! Kanskje like greit at hun gjorde akurat denne biten for oss, for hun holdt på en liten evighet 😉 Men vi fikk rulle ut lange pastastrimler selv. Denne spaghettitypen blir kalt for Pici. Den likner altså på vanlig spaghetti, bare tykkere strimler, siden man ruller de ut for hånd. Og så skulle vi lære oss noe snodig. Nemlig å lage små Caradelli (det var det jeg syntes hun sa, men har forsøkt å google dette etterpå, og det er visst ikke noe som heter det?? Det nærmeste jeg kom var Orecchiette..), som skulle se ut som små ører, om man gjorde det rett. Virkelig en artig trykke-og-rulle-med-fingeren-teknikk. Det tok litt tid, men etter hvert vil jeg si at jeg ble riktig så god! 😉

Synes vi klarte jobben ganske bra, eller hva?

Deretter skulle pastaen kokes. Og når den var ferdig ble den puttet i stekepannen sammen med den tomatbaserte sausen.

Over på fat, og vips! klar til å serveres!!! Yummi!! 🙂

Og ethvert herremåltid må jo ha en søt avslutning! Denne hadde vi riktignok ikke laget selv, men den smakte aldeles utsøkt. Vi snakker hjemmelaget jordbæris med sjokoladesaus.Tattaaaaaaaaaa!!! 🙂

Så hva lærte jeg av kurset? Utvilsomt at det enkle er det aller beste, og at gode råvarer har alt å si for et godt resultat. Jeg trengte kanskje ikke dra helt til Italia for å finne ut det, men veldig fint å få det bekreftet!

Alle eventyr må likevel en gang ta slutt, det gjelder også dette. Men for en herlig reise det har vært! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro, selv om det ble alene. Og heldig som jeg var, avsluttet jeg like godt oppholdet med denne solnedgangen:

Kan du tenke deg noe vakrere?

Tusen takk for alle som har fulgt meg, og sendt hyggelig kommentarer underveis. Reisen hadde ikke blitt det samme uten dere!!!

Arrivederci, Bellas!!! 😉