Og mens vi venter på bilder fra gårsdagen, kommer her et rykende ferskt reisebrev fra i dag!! 😉

Siden det som tidligere nevnt ikke går veldig ofte busser her på landet, er det bare å komme seg opp i tide. Ferie eller ikke. Vekkerklokken var innstilt på kl 07, det var ikke jeg. Men jeg hadde ikke annet valg enn å hoppe i dusjen. Frokosten starter egentlig kl 08, men her er det meste lov, så jeg fikk sneket til meg en brødskive før jeg ruslet mot buss-stoppen. Alltid like spennende å se om den kommer. Og jammen gjorde den ikke det, i dag også. Bare ti minutter etter skjema! 😉

Så da ble det skranglebuss den neste timen, på svingete, italienske landsbyveier, for et nytt besøk i Firenze. I dag var det om mulig enda gråere, våtere og kaldere enn i går, og det var slettes ikke den samme sjarmen å rusle rundt i kunstbyen. (Litt bittert da å høre om den strålende sommeren dere har hjemme ;-)) Men jeg forsøkte meg på noen nye gater jeg ikke hadde prøvd før, blant annet på den andre siden av elva. I dag var det ikke stappfullt av folk på den gamle broen, La Ponte Vecchio, som i sin tid ble bygget av romerne over elven Arnos smaleste punkt. Så i dag var det faktisk mulig å krysse den. Vi snakker en utrolig spesiell bro med brostein og mange små bygninger på begge sider. Disse ble bygget på 1600-tallet, og midt på broen står en byste av gullsmeden og billedhuggeren Benvenuto Cellini. Rekkverket rundt bysten ble i mange år brukt av elskende for å gi uttrykk for sin kjærlighet. Akkurat som i Paris, festes en hengelås til rekkverket med begges navn på, og så kaster man nøkkelen i elven, som et symbol på evig kjærlighet. Men her i Firenze har den enorme pågangen ført til at bystyret har nedlagt forbud mot å gjøre dette, og bøtelegger folk som prøver å snike til seg denne formen for romantikk …

Ifølge historien var broen også et av de få stedene som ble bevart under krigen, siden til og med tyskerne syntes den var for vakker til å ødelegge. De små bygningene på broen viste seg å inneholde gullsmed- og smykkebutikker i lange baner, fikk jeg se når jeg endelig kom meg så langt. På begge sider. Nettopp derfor har den også fått kallenavnet The golden bridge.

Men nok om BROEN! Det var som sagt utrolig guffent og surt i Firenze i dag, så jeg trasket over til den andre siden av elven og utforsket dette området. Fikk blant annet med meg Pitti-palasset, som rett og slett var en utrolig kjedelig bygning. I hvert fall på utsiden, og sammenliknet med alle de vakre kirkene og andre bygningene jeg har sett her. Men tvers overfor denne, fant jeg en liten perle av en kaf́e. Nemlig den bittelille kunstkafeen, Caffe della Galleria. Jeg ELSKER når jeg snubler over slike små perler. Helt uten å få det anbefalt. Rundt på veggene hang det kunstverk, som en form for miniutstilling, tydeligvis av den samme kunstneren. Tror temaet var noe sånt som dyr som hadde rømt fra dyrehagen, om jeg skjønte det rett, i naive og glade farger 😉 Og her fikk jeg også servert den helt perfekte Caffe Latten!!

Deretter ruslet jeg litt rundt på samme side av elven, og oppdaget en gate bare med antikvitetsbutikker, samt en koselig liten butikk som solgte diverse olivenoljer, vin og pasta. Noe av dette fikk selvsagt lov til å bli med meg hjem 😉 Og ikke nok med det. Vegg i vegg lå en unik butikk med oster, skinke, pølser og bakevarer. Her kjøpte jeg med meg et digert stykke parmesan. Lite visste jeg da hva som senere ventet meg …

For jeg ruslet tilbake til den andre siden av elven, og tok hele tiden nye sidegater for å få med meg mest mulig. Byen er utrolig lett å orientere seg i. Så allerede i dag klarte jeg å rusle rundt for det meste uten kart. Plutselig snublet jeg over en morsom T-skjortebutikk! Min gode nabo hadde nemlig gitt meg i oppdrag å skaffe en stilig, italiensk T-skjorte, og jeg hadde fått med meg 50 euro til nettopp dette. Synes selv jeg fant en som bør passe perfekt til ham, men hvordan den ser ut, kan jeg jo ikke røpe riktig ennå 😉 Håper han blir fornøyd!

Deretter tenkte jeg at jeg kan jo ikke være i Firenze uten å spise litt is. Kaldt eller ikke. Ramlet inn på det som viste seg å være et temmelig usjarmerende sted, men nydelig sorbet hadde de der, det skal de ha, om ikke annet. Men jeg kom meg fort videre. Etter en stund, og i en eller annen sidegate, ikke langt unna Duomo, gikk jeg forbi en bitteliten inngang til det som viste seg å være en ost- og vinbar. Jeg så på menyen utenfor at de fristet med trøfler, brie og skinke, noe som kunne passe helt perfekt som en liten lunsj.

Og det er NÅ det tar av helt… Det viser seg å være noe av det mest sjarmerende lille stedet jeg har vært innom, med utrolig koselig betjening. Et ektepar, skjønner jeg etter hvert, og jeg får servert et raust glass med vin, og litt etterpå kommer to blingser servert på en brødfjøl. Jeg har ikke ord! Så enkelt, men så utrolig godt!!! Vi snakker brød med olivenolje, en slags trøffelpurre eller hva jeg skal kalle det, brie og deilig prusciutto-skinke på toppen. Mama mia!!! For en smak, for en overraskende opplevelse. På veggene henger gamle vinkasser, brukt som hyller, med alskens godsaker. Vi snakker oljer, honning m.m. Og over baren henger menyen og vinlisten, og nederst står det: Life is too short to drink bad wines!». Helt etter min smak, med andre ord 😉 For det viser seg at dette er stedet for vinsmaking. For 15 euro, kan du få servert tre glass med forskjellige viner. Alle fra distriktet, om jeg skjønte det riktig. Og hvitvinen jeg har fått servert er aldeles nydelig. Jeg spør om det går an å kjøpe med seg en flaske, noe som ikke er noe problem. Men ikke nok med det, du kan også få 3, 6, 12, 18 osv FLASKER shippet hjem til Norge, om du ønsker. Jeg blir nysgjerrig, damen blir ivrig, og jammen ender det ikke med at jeg får prøvesmake tre forskjellige viner, for å se hvilke jeg eventuelt kunne tenke meg. Det er definitivt en som utmerker seg, så jammen blir det ikke 5 flasker av den, og 1 av en annen, for litt variasjon. Og ikke nok med det heller! Jeg spør om det går an å shippe litt ost også? No problemo! Og før jeg har fått sukk for meg, har jeg fått servert tre smakebiter av tre forskjellige oster, samt en skje med trøffelhonning på en ny brødfjøl. Kjære vene! Dette var bare så godt, og jeg føler jeg virkelig har kommet til gourmethimmelen. Jeg kjenner fortsatt den fantastiske smaken av trøffel om jeg lukker øynenen …

Så da røyk jeg på en smell, og endte med en bestilling på et kilo skinke, 6 flasker med vin, tre forskjellige oster, trøffelhonning og trøffelpurre. Jada! Men jeg hadde jo uansett planlagt å ta med meg litt godsaker hjem. Og gruet meg allerede til hvordan i all verden jeg skulle klare å få det med meg. Kofferten var jo tung nok som det var i utgangspunktet. Dette ble med andre ord en altfor fristende løsning 😉

Nå blir det italiensk aften (for alle penga!) for gode venner når jeg kommer hjem!!! Gleder meg allerede helt utrolig til å få dele et lite stykke av mitt Toscana-eventyr med dem. Jeg har verdens beste venner som alltid er der for meg, og da blir det ekstra fint å få gi noe tilbake. Og for å toppe det hele, fikk jeg servert et lite glass vin santo, en slags hetvin, samt en flaske med olivenolje, begge deler som jeg fikk på kjøpet. Altså, for et liv, for en dag, for en by!!! 🙂

Glad og opprømt trasker jeg til busstasjonen, finner riktig skranglebuss og setter kurs tilbake til landsbygden. Nå har jeg til og med blitt så varm i trøya at jeg småprater litt med gamlemor som sitter ved siden av. Hun på italiensk, jeg på engelsk og enstavelsesord på italiensk 😉 Jeg bytter til og med buss på veien, uten problemer. Nå føler jeg virkelig at jeg har blitt lommekjent i nærmiljøet 😉 Og ingen ting kan måle seg med følelsen jeg får når jeg hopper av bussen, i svingen, bokstavelig talt, og kjenner den friske luften slå imot meg. For ikke å glemme det utrolig flotte synet av oliventrær og vinraker på alle kanter … Jeg er jammen heldig!

Jeg innser jo at dette innlegget ikke blir helt det samme uten bilder. Men jeg håper dere om ikke annet har fått noen bilder i hodet. Så lover jeg å laste over, snart jeg får mulighet.

I morgen er forresten siste dagen her, før hjemreise. Og jeg avslutter eventyret med en drøm som går i oppfyllelse. De har nemlig klart å omorgansisere matkurset, siden det som var på lørdag ble avlyst, og neste ikke skulle være før til onsdag. Men da er jo jeg på vei hjemover. Så på grunn av meg, har de fremskyndet matkurset en dag, slik at jeg skal få det med meg. Nei, hva kan man si? Jeg har visst kommet til paradis …